Garmin edge

Wattmåleren virker å ha blitt nærmest obligatorisk for den ivrige syklist. Etter en vinter med Garmin Vector på lån fra Garmin Norge har jeg gjort meg noen betraktninger om treningsverktøyet.

Selv ble jeg overrasket.

La oss ta stilling til noen av de vanlige utsagnene om trening med wattmåler.

#1 “Det blir lettere å trene på riktig intensitet”

Jeg er ikke uenig i denne påstanden. Samtidig roper jeg ikke et jublende hurra på dette punktet.

Her-og-nå-bilde

Poenget som ofte trekkes frem er at wattmåleren gir deg umiddelbar tilbakemelding på kraften i tråkket i dette sekund. Dette er naturligvis helt riktig. En wattmåler gir et øyeblikksbilde av intensiteten her og nå.

Dette er en viktig forskjell fra pulsklokka. Den vil typisk si mer om hvor hardt kroppen presses basert på intensiteten du har hatt det siste minuttet (minuttene).

Wattmålerens øyeblikksbilde gjør det for eksempel lettere å treffe med intensiteten på de første dragene av en intervalløkt, der pulsen gjerne er til lite hjelp (før du har holdt på en stund).

Mindre betydning for meg

For min egen del har derimot ikke wattmåleren gjort det helt store utslaget på intensiteten på øktene. Underveis i klassiske intervalldrag på f.eks. 8 minutter svinger watten fra under 300 til opp mot 400 avhengig av terreng og giring. Dette uansett hvor jevn kraftproduksjon jeg forsøker å oppnå (da med Garmin Edge’en satt til “Power” – dvs. umiddelbar wattmåling).

På displayet har jeg også gjennomsnittswatt over siste 30 sekunder, og det gir meg en noe bedre følelse med hvor jeg ligger. Men selv denne verdien hopper og spretter mellom 310 og 350 i løpet av draget. Jeg er ikke i nærheten av å kunne ligge å coaste på en nøyaktig prosentverdi av FTP, slik jeg hadde trodd på forhånd. Men dette kan jo bare bety at mine forventninger var urealistiske.

Jeg regner meg selv for en som kjenner kroppens intensitet rimelig godt på følelsen i beina. I praksis ender jeg derfor opp med å styre øktene vel så mye etter dette. Wattmåleren bruker jeg til å dobbeltsjekke at jeg ligger omtrent der jeg tror jeg gjør.

Er planlagt intensitet nødvendigvis riktig intensitet?

Wattmåleren kan rett nok fortelle deg om du trener på intensiteten du hadde planlagt. Men den vil aldri fortelle deg hva som er riktig intensitet. Intet høyteknologisk hjelpemiddel kan avgjøre riktig treningsintensitet.

Med det mener jeg at du selv må ta avgjørelsen på hvordan du skal sette sammen treningsprogrammet ditt, hvilke økter du skal kjøre og hvor harde de skal være. Wattmåleren blir aldri mer “riktig” enn treningsprogrammet du setter opp i utgangspunktet.

Jeg vil derfor driste meg til påstanden om at det ikke blir lettere å trene på riktig intensitet – det blir lettere å trene på planlagt intensitet.

#2 “Det blir lettere å overvåke om du trener riktig”

Ja, ja, ja! Dette aspektet ved bruken av wattmåler har faktisk tatt meg litt på senga – i positiv forstand.

Du kan legge opp treningen din etter prinsippene som har vist seg å gi den beste effekten for store grupper. Du kan være påpasselig med å gjennomføre treningen din etter boka. Og du bør få gode resultater med dette.

Men du har aldri noen garanti.

Som jeg har nevnt tidligere – den beste treningen vil gi best resultater for flest utøvere. Men du kan aldri være 100% sikker på at dette er det mest effektive for deg – før du faktisk prøver. Derfor er testing før og etter en treningsperiode så essensielt.

Til å kartlegge den fortløpende utviklingen av kapasiteten og formen din er wattmåleren genial. Der pulsmåleren bare sier noe om hvor hardt hjertet jobber gir wattmåleren objektive data på hva du faktisk presterer i pedalene.

Verdiene fra wattmåleren gjør det enkelt å monitorere om kroppen responderer som planlagt på treningen din. Og dette kan du overvåke fra økt til økt.

Et praktisk eksempel
Liten tvil om at objektive tegn på fremgang motiverer
Liten tvil om at objektive tegn på fremgang motiverer

 

For tre uker siden gjennomførte jeg en intervalløkt av typen 5 x 8 minutter i sone 4. I løpet av økta logget vector-pedalene snittwatt per drag på:

306 – 310 – 314 – 306 – 310W

Uken etter gjennomførte jeg en ny FTP-test. Siden dette har jeg fått inn noen gode treningsuker med en polarisert modell. Hardøktene har gått i sone 4-5, men majoriteten av treningstiden har ligget i sone 1. Dette fordelt på flere rolige langturer på 4-5 timer.

Etter den siste av disse øktene var kroppen sliten. Grunnet mye undervisning og eksamenslesing ble det derfor tre hviledager i midten av nåværende uke.

Med overskuddet tilbake var det dags for en ny 5 x 8 økt. Jeg forventet fremgang siden sist og tok utgangspunkt i min 14 dager gamle FTP-verdi. Planen var å legge dragene på omkring 105-110% av FTP.

Etter gjennomført økt kunne jeg notere at de fem dragene gikk på 108 – 106 – 108 – 110 – 109 % av FTP. Spot on hva jeg hadde planlagt!

I tillegg så jeg at snittwatten på dragene lå tett oppunder 340W, 27 watt høyere enn på tilsvarende økt for tre uker siden.

Dette forteller meg at:

  1. jeg traff godt med intensiteten på økta
  2. kroppen er på plussiden overskuddsmessig
  3. kroppen har respondert veldig godt på treningen de siste par ukene

Dette er svært nyttig informasjon å ha med for å gjøre de beste justeringene i programmet de siste seks ukene før sesongens store mål.

Min erfaring så langt – kort oppsummert

En wattmåler har mange nyttige funksjoner i treningsarbeidet. Det aller mest verdifulle i min trening har vært overvåkning av progresjon og respons på treningen.

Den praktiske konsekvensen er at det blir lettere å oppdage om treningen gir eller ikke gir resultatene den burde. Dermed kan du raskere få gjort de nødvendige justeringene i treningsarbeidet.

Slik sett gir wattmåleren i mine øyne et større potensiale for raskere fremgang og bedre kapasitetsutvikling.

 

Les også:

Finnes det en formel for bedre kjørestyrke?

Hvordan måler din FTP seg mot verdensstjernene?

Bestenotering i terskelwatt med Sir Bradley Wiggins metode

Leave a comment

Your email address will not be published.