
Uke tre og fire har vært preget av mye jobb, skole og en sliten kropp. Til tross for lite trening har jeg likevel gjort meg noen nyttige erfaringer.
Lytt til kroppen
I en hektisk undervisnings- og eksamensperiode har jeg fått føle på at kroppen fortsatt er preget av etterdønningene fra høstens hardkjør. Behovet for hvile har vært akutt.
Jeg er derfor veldig godt fornøyd med at jeg har klart å prioritere nettopp dette. Jeg har sovet mye, og på samme tid vært effektiv og fått unnagjort alt arbeidet jeg var nødt til å gjøre i denne perioden.
Som resultat har jeg nå en mye friere bane fremover. Og de få treningsøktene jeg har fått inn mellom slagene er tross alt mye bedre enn om jeg hadde peiset på og blitt satt ut av spill med sykdom.
Nye arbeidsoppgaver
I uke fire ga jeg meg selv en ny arbeidsoppgave – å gjennomføre øktene med best mulig utnyttelse av tråkket.
I påvente av ny wattmåler har jeg “målt” dette på en svært lite høyteknologisk måte – etter lyden fra drivverket. Målet har vært å holde denne til en jevn og konstant summing, “vrrrrrrrrrr” heller enn “svusj-svusj” på annenhver side.
Skal jeg bedømme suksess utifra stølhet har dette fungert som bare juling. Å herre, for en stølhet. Den bittelille endringen i fokus lurte frem muskler jeg ikke visste at jeg hadde. Dette forteller meg at jeg har mye å gå på med hensyn til å utnytte tråkket mitt bedre. Det blir et fokusområde fremover.
Øktmessig har de to siste ukene sett ut som følger:
Uke 3
Torsdag: 5 x 8 min, i4. Totaltid 1 time og 10 min.
Lørdag: Rolig skitur i Nordmarka, skate. Totaltid 4 timer.
Uke 4
Mandag: 3 x 13 min, i3. Totaltid 1 time.
Lørdag: 3 x 9 min (30/15). Totaltid 1 time og 10 min.
Søndag: Rolig jogging, i1. 20 min.
Et tegn på fremgang
Grunnet en lang høstpause har jeg bevisst holdt totaltiden på intervalløktene på beskjedne nivåer disse fire første ukene. Likevel fikk jeg i siste intervalløkt en god pekepinn på at jeg har tatt steg fremover.

I slutten av uke fire utvidet jeg 30/15-økta over fra 10 til 12 drag per sett [som vist lenger ned]. I tillegg kjørte jeg større del av dragene på høyere watt enn tidligere økter.
Til tross for at jeg dermed utførte betydelig større arbeid ila. økta ga denne kortere totaltid i sone 5 enn de tidligere øktene.
Noen ville kanskje tenkt at dette var en dårlig økt. At jeg for eksempel var lite uthvilt og hadde en dårlig dag.
Men jeg var faktisk sjeldent godt uthvilt til denne økta. I tillegg kostet den bemerkelsesverdig lite å gjennomføre, til tross for økning i watt og utvidet totaltid.
Dette tolker jeg som at jeg allerede har hevet kapasiteten min et godt stykke fra der jeg startet for fire uker siden. Og at økningen i watt rett og slett ikke var stor nok for mitt nye nivå.

Konsekvensen av denne erfaringen er viktig. For å oppnå ytterligere fremgang må jeg tørre å øke belastningen nok.
Når man opplever fremgang er det lett å si seg fornøyd og nyte at man er i flytsonen. Men dersom du befinner deg i denne for lenge er det kanskje et tegn på at du ikke trener hardt nok til å ta ytterligere steg fremover.
Å legge til ytterligere belastning kan løses på flere måter. Man kan velge å:
- trene oftere
- trene lengre økter [utvide intervallene]
- trene på høyere watt [underveis i intervallene]
Sannsynligvis kommer jeg til å gå for en kombinasjon av disse tiltakene fremover. Ganske kult å kjenne på kroppen at jeg allerede er milevis foran hvor jeg var da jeg startet treningen i april i fjor.
Ønsker du å se mer av treningen min? Jeg legger ut alle øktene mine på Strava.
Leave a Reply