Kanskje har du hørt følgende påstander om maksimalt oksygenopptak:
- “VO2 maks tilsvarer motoren din”
- “VO2 maks er den mest avgjørende faktoren for hvor god du blir”
- “I sykkel er det andre faktorer enn VO2 maks som er viktigere”
Vanlige uttalelser de fleste av oss har hørt mer enn én gang. Og samtidig litt forvirrende, for de er tilsynelatende motstridende.
Hva betyr maksimalt oksygenopptak egentlig for prestasjonsevnen din? Det hersker såpass mange misforståelser omkring denne fysiologiske egenskapen at det kan være nyttig å få dette på det rene.
Oksygen inngår i forbrenning av kroppens drivstoff
Kanskje har du testet ditt maksimale oksygenopptak. Kanskje ikke. Men, enten du vil eller ikke så har du et maksimalt oksygenopptak. Og for å forstå betydningen av dette er det nyttig med en rask repetisjon av hva oksygen gjør i kroppen.
Når du ruller opp bakkene mot Tryvann en solfylt ettermiddagskveld er farten på sykkelen et resultat av muskelarbeid i ben (og overkropp). Dette arbeidet krever en jevn tilførsel av energi til muskulaturen.
Som du sikkert vet har kroppen to dominerende kilder til energi – fett og karbohydrater. Musklene kan likevel ikke benytte seg av disse direkte. I steden må fett og karbohydrater reagere med oksygen for å frigjøre energi i en form som musklene kan bruke. Denne formen for energi som frigjøres kommer som et lite molekyl med navn adenosin trifosfat (ATP).
Muskelarbeid krever tilførsel av energi i form av ATP. Den største leveransen av ATP til musklene skjer ved forbrenning av fett og karbohydrater.
Det hele fungerer mye på samme måte som motoren i bilen din. For at bilen skal kjøre kreves to ting – drivstoff (bensin/diesel) og oksygen. Når denne miksen antennes i motoren skapes et trykk som beveger stempelet i motoren. I tur overføres denne energien til bevegelse av drivaksel og hjul.
Kroppen fungerer på samme måte, bortsett fra at bensin og diesel er byttet ut med karbohydrater og fett. Der forbrenningen i bilens motor frigjør energi i form av økt trykk gir kroppens forbrenning energifrigjøring i form av ATP-molekyler til musklene.
VO2 maks sier noe om hvor mye oksygen du kan omsette
Mekanismen nevnt ovenfor er sentral for å forstå hva maksimalt oksygenopptak egentlig er.
Vi har nå etablert at mye av kroppens leveranse av energi til musklene skjer gjennom følgende prosess (her bruker jeg karbohydratforbrenning som eksempel):
glukose (energilager) + oksygen -> vann + CO2 + ATP (energi)
Denne formelen er ikke ulik en bakeoppskrift – det er et fast forhold mellom de ulike ingrediensene. For hvert karbohydratmolekyl (glukose) kreves et gitt antall oksygenmolekyler. På samme vis, for hvert karbohydratmolekyl som forbrennes produseres en fast mengde ATP, som deretter kan brukes i muskelarbeid.
I denne prosessen er det typisk oksygen som er det råstoffet det er mest knapphet på. Jo mer oksygen du evner å levere og forbruke, jo mer karbohydrater kan forbrennes. Resultatet blir økt tilførsel av energi til musklene.
Det er dette forbruket av oksygen vi tester når vi måler maksimalt oksygenopptak.
Under en VO2 makstest måles mengden oksygen og CO2 i luften du trekker inn og i luften du puster ut. Ved å sammenlikne disse målingene kan man så regne ut hvor mye oksygen som “forsvinner” – det vil si hvor mye O2 du har brukt i forbrenningsprosessen nevnt ovenfor.
Selv synes jeg begrepet “oksygenopptak” er litt forvirrende. Dette kan fort forstås som hvor mye luft du klarer å trekke inn i lungene (noe som er upresist). På engelsk brukes begrepene “maximal oxygen uptake” og “maximal oxygen consumption” om hverandre. Kanskje hadde VO2 maks vært lettere for mange å forstå dersom vi kalte dette “maksimalt oksygenforbruk“. For det er det vi faktisk måler.
Maksimalt oksygenopptak forteller oss altså hvor mye oksygen du klarer å bruke opp når forbrenning av karbohydrater går for full maskin. I praksis er dette et mål på hvor mye energi du evner å levere til muskulaturen via det oksygenavhengige (aerobe) energisystemet.
Når du hører ordet “oksygenopptak”, tenk at det man egentlig snakker om er “energileveranse” til musklene. Jo høyere oksygenopptak, jo større leveranse av energi til muskulaturen.
Hvordan henger oksygenopptak sammen med prestasjonsevne
Sannsynligvis ser du nå hvorfor et høyt maksimalt oksygenopptak er gunstig.
Jo høyere VO2 maks, jo større leveranse av energi (ATP) til musklene. Jo større leveranse av energi til musklene, jo flere repeterte kontraksjoner vil du orke å gjennomføre.
Stor motor sier mye om prestasjonsevne – men langtfra alt
Hvis vi går tilbake til bilmetaforen vår kan vi si at en rytter med høyt maksimalt oksygenopptak er som en bil med stort luftinntak. Luftinntaket sier ikke direkte hva bilen kan yte. Men, et stort luftinntak hinter om at det er store mengder bensin som skal forbrennes. Noe som igjen vitner om en kraftig motor (stort sylindervolum) og stort potensiale for å utføre mye arbeid.
Det er likevel ikke alltid slik at den bilen med størst motor er den som er raskest fra A til B. En american muscle car med 5L sylindervolum vil typisk bli kjørt fletta av av en rallybil med en blodtrimmet 2L motor.
Det handler nemlig ikke bare om makspotensialet til å utføre arbeid. Det handler også om hvor energieffektiv motoren er på lavere intensiteter enn maks (utnyttelsesgrad). Og det handler om hvor effektivt arbeidet som produseres i motoren (musklene) overføres til underlaget (pedalene) for å skape fremdrift (tenk en perfekt oppsatt 4WD rallybil vs. tung muscle car med myke dempere og bakhjulsdrift).
Bugatti Veyron har et rimelig heftig “VO2 maks”. På toppfart forbruker motoren 45,000 liter luft per minutt. Dette vitner om en stor motor (8L) med evne til å utføre et enormt arbeid – 750 kW, eller 1006 hestekrefter ved 6000 rpm og toppfart på 408 km/t. Men, det betyr ikke at bilen nødvendigvis vil vinne ethvert billøp.
Foto: Tony Hisget.
For syklister er det selvsagt også hensiktsmessig å kunne tilføre musklene store mengder energi (høyt VO2 maks) når det behøves.
Man sier gjerne at 100% av VO2 maks er en intensitet du vil klare å holde i opptil 5 minutter. Slik sett kan du tenke på VO2 maks som kapasiteten til å yte mest mulig arbeid over en periode på cirka 5 minutter. Dette er selvsagt en svært nyttig egenskap, for eksempel i avslutningen av et sykkelritt.
På samme tid er det også avgjørende å kunne prestere over betydelig lengre tidsperioder enn dette. Slik sett er det vel så relevant å kunne opprettholde en høy energitilførsel til musklene over lengre perioder av gangen. Det vil si å kunne produsere et høyt oksygenopptak (VO2 = oksygenforbruk = energileveranse) på lavere intensiteter – for eksempel på og under melkesyreterskelen.
Det er her utnyttelsesgraden kommer inn i bildet. Det vil si hvor stor andel av makskapasiteten din du klarer å utnytte før du beveger deg over melkesyreterskelen. Dette blir temaet i en senere post i denne serien.
Her hører det likevel med at et høyt VO2 maks (høy maksimal energileveranse) også gir deg et godt potensiale til å levere mye energi også på lavere intensiteter.
Derfor kan man si at et høyt maksimalt oksygenopptak alltid være gunstig for syklister.
Ta-med-hjem-poeng
Det viktigste poenget fra denne artikkelen er at oksygenopptaket i praksis forteller noe om evnen til å levere energi til musklene. Jo høyere oksygenopptak, jo bedre blir tilgangen på energi for musklene og jo bedre blir forutsetningene for gode prestasjoner.
Maksimalt oksygenopptak et mål for energileveransen når du utnytter hele kapasiteten i det cellulære maskineriet ditt. Den oksygenavhengige forbrenningen går på maksimal kapasitet. Typisk er det kun mulig å arbeidet på denne intensiteten i omkring 5 minutter.
Maksimalt oksygenopptak er en god indikator på en rytters potensiale. Så er det likevel mange andre faktorer og fysiologiske egenskaper som vil avgjøre hvor mye av dette potensialet rytteren evner å hente ut i praksis.
Dette er den første i en serie av flere artikler som forsøker å gi deg et oversiktlig bilde av hvilke egenskaper som skal til for å bli en god syklist.
Foto: Ola Morken
Referanser:
- Hall G. Guyton and Hall textbook of medical physiology. 13th ed. Elsevier, 2015.
- McConnell TR & Clark BA. Treadmill protocols for determination of maximum oxygen uptake in runners. British Journal of Sports Medicine, 1988;22(1):3-5
Leave a Reply