Froome sky

Chris Froomes testresultater er dagens snakkis blant sykkelfans og treningsentusiaster verden rundt.

Historien kort oppsummert – i en artikkel publisert i Esquire fremlegges deler av Froomes testresultater. Dette i et forsøk på å imøtekomme kritikerne som har stilt spørsmålstegn ved Froomes forvandling fra middelmådig syklist til supertstjerne i den største Grand Tour’en.

Du kan lese den originale artikkelen i Esquire her, eller en mer kortfattet oppsummering av testdataen ført i pennen av Shane Stokes.

Hva forteller Froomes testdata egentlig?

Er det en manns analyser du virkelig bør lytte til, så er det Ross Tucker. Professoren i treningsfysiologi fra Sør-Afrika har fulgt Froome-anklagene hele veien, og skriver dyptgående artikler som er spennende lesning for deg med litt over gjennomsnittlig interesse for trening.

Han har selvsagt også tatt for seg Froomes nylig offentliggjorte testverdier. Jeg anbefaler deg å lese hele teksten i sin helhet, men tar meg friheten å oppsummere hans hovedpunkter her.

1. “Motoren var der hele tiden”. Froomes sterkeste argument er at hans maksimale oksygenopptak allerede i 2007 var på 80.2 ml/kg/min. Spranget til årets 84.6 ml/kg/min er derfor ikke iøynefallende stort.

2. “En titt under panseret”. Ja, man har fått titte under panseret på en bil og sett en stor motor. Men det forteller oss ingen ting om hvordan motoren gikk fra sterk til overlegen, eller hvorfor denne motoren over flere år ikke presterte særlig bra.

3. Kritisk wattproduksjon. Froomes høyeste wattproduksjon over 20 minutter oppgis til 420 og 419W i henholdsvis 2007 og 2015. Hans prestasjonsmessige fremgang forklares med en vektnedgang på 6 kg, noe som vil ta watt per kilo fra 5.49 til 5.99 W/kg (og til 6.25 W/kg ved TdF-vekt). Evnen til å opprettholde denne wattproduksjonen ved en så ekstrem vektnedgang er noe av det Froomes kritikere har satt spørsmålstegn ved.

4. Utnyttelsesgrad. Vi får ingen data om Froomes evne til å utnytte sitt maksimale oksygenopptak. Denne parameteren er helt essensiell mht. å bruke oksygenopptak som et mål for prestasjonsevne. Uten denne dataen er det vanskelig å bli noe særlig klokere av O2-målingene.

5. 20 eller 40 minutter? Froomes “kritiske wattproduksjon” ble også veldig vagt definert. Hvorvidt han kunne holde denne i 20 eller 40 minutter er av himmelvid betydning.

6. Invitere kritikerne? Når Sky tar seg alt dette bryet for å renvaske Froome, hvorfor ikke invitere hans argeste kritigere, som Antoine Vayer og Paul Kimmage, til å overse testingen? Dette blir likevel mer et taktisk spørsmål enn et idrettsfysiologisk et.

7. “Connecting the dots”. Vi har fått servert noe data fra 2007 og noe fra 2015. Men disse tallene er alt for langt fra hverandre i tidsperspektiv til at vi lære noe om hva som har skjedd i mellom. Det nytter ikke å lage en tegning ved å trekke linjer gjennom tre punkter. Tegningen kan bli alt mulig, en trekant, firkant, heksagon osv. Hvorfor får vi ikke flere testresultater, når disse helt garantert foreligger?

8. Ble vi egentlig noe klokere? Froomes data presenterer et plausibelt scenario. En opprettholdelse av wattproduksjon sammen med betydelig vektnedgang. Men vi aner ikke hva som har skjedd i mellomtiden. Bildet hadde blitt mye klarere om det forelå data også fra de sesongene han ikke presterte.

Faktisk så var Froomes testverdier bang on hva professor Tucker hadde estimert de ville være basert på hans prestasjoner i ritt. Om du ikke allerede følger Tucker og kollegene hans, er det bare å legge til sportsscientists.com i favorittene dine.

2 ting til: Ny webside og nytt innhold på wattkoden

Jeg har i lengre tid hatt ambisjoner om å heve profesjonaliteten på Wattkoden. Pga. travle tider i høst har ikke dette latt seg gjøre enda. Men i desember skjer det.

Wattkoden får en helt ny innpakning og en motor som gir meg et hav av muligheter til å utvikle nye og spennende verktøy for deg som er medlem.

Mer om hva dette innebærer helt konkret vil jeg komme tilbake til når det nærmer seg. Men jeg gleder meg fryktelig til å gå i gang med dette arbeidet og se hva du synes om det endelige resultatet. Jeg håper å ha den nye siden ferdigstilt en gang i januar.

37d6f953af46b823d04733fb6021b51d

1 ting til: Takk for alle hyggelig tilbakemeldinger

Jeg er genuint overrasket og veldig rørt over alle de hyggelige tilbakemeldingene jeg fikk på både facebook og instagram i går.

Kort fortalt har jeg innsett at jeg alt for lenge har jobbet mer enn jeg har kapasitet til, og i går fikk jeg betale prisen for det.  Som en konsekvens av dette må jeg gjøre noen justeringer fremover. Disse vil ikke affisere Wattkoden i særlig grad. Derimot må jeg justere ned planene for egen trening og annen jobbing fremover.

Jeg kommer fortsatt til både og sykle og skrive om min egen trening. Å komme meg ut på landeveien er den beste måte jeg vet for hjernen å koble av på. Men jeg kommer ikke til å jage rekordverdier på wattmålingene mine – denne sesongen.

Og for de som lurer, Jotunheimen Rundt skal selvsagt sykles i år også. Målet er nå nedjustert til å få en fin tur, og kanskje komme meg ned mot 15 timer uten å stresse livet av meg.

God helg!

– Martin

Image credit: Flickr.com user Jaguar MENA