Jeg var nok ganske sveiseblind av motivasjon etter å ha lest om Andre “Fjæra” Bratlis Livigno-prosjekt da jeg trakk lodd for startnummer i 2017-utgaven av Isklar Norseman Xtreme Triathlon.
I dag kom beskjeden om at jeg ikke fikk startnummer i år heller. Det er med en stor dose lettelse jeg nå kan puste lettet ut.
Nå slipper jeg å ta hensyn til om jeg faktisk hadde hatt mulighet til å gjennomføre et så omfattende prosjekt – det hadde jeg ikke hatt i 2017 uten å gå på kompromiss med en rekke andre ting som strengt tatt er viktigere på kort sikt. Du vet, sånt småtteri som utdanning, jobb og det å ha penger til nest husleie.
Årets treningsprosjekt 2017 er…
Det aller mest gledelige med “avslaget” fra Norseman er at jeg nå får muligheten til å fullføre et prosjekt jeg har hatt planer om i lang tid.
Jeg skal sykle Jotunheimen Rundt på under 14 timer. Og jeg skal gjøre det med stil.
Nå tenker du kanskje at “det har jeg hørt før”. Og det har du helt rett i. Det er ikke mer enn 12 måneder siden jeg gikk ut med den samme påstanden.
Likefult ble 2016-utgaven av Jotunheimen Rundt en brutal nesestyver.
Så hva er det nå som har endret seg?
Den offisielle forklaringen på 2016-nedturen var en flere måneder lang sykdomsperiode i vinter. Dette medførte svært knapp tid til sesongforberedelser, noe som resulterte i kalkulert gambling med intensiv trening og en kropp som sa klart fra at “dette har jeg ikke grunnlag til å tåle – takk for meg!”
Når det er sagt må jeg være så ærlig å innrømme at jeg uavhengig av sykdommen ikke tok konsekvensene av det målet jeg hadde satt meg.
Jeg trente rett nok bra når jeg trente. Men alt det som hører med var slurvete gjennomført. Restitusjon, søvn, kosthold, sykdomsforebygging.
Jeg har også innsett at det er mange år siden jeg la opp som aktiv idrettsutøver. Det er lett å gi gode og faglig begrunnede råd til andre. Men å innse at man ikke selv lenger er den idrettsutøveren man var er en større kamel å svelge.
Det er på tide å innse at jeg må bruke tid på å bygge toleranse for høyere treningsdoser og intensiv trening.
Prosjekt “all in” 2017
Det siste halvåret har vært en av mine hardeste arbeidsperioder noensinne. Ved siden av skole og to deltidsjobber har jeg ved de fleste av døgnets ledige tider har sittet med Wattkoden.
Dette har vært helt nødvendig for å bygge ut Premium-tjenesten til det nivået den bør være på. Konsekvensene er at jeg har syndet [og det så til de grader] på min egen regel nummer 1:
Uten kontinuitet i treningen din kan du glemme å oppnå optimal fremgang.
Slik sett starter jeg på scratch når jeg nå tar fatt på de neste 240 dagene frem mot Jotunheimen Rundt 2017.
Men denne gangen skal jeg gjøre det skikkelig. Ingen kompromisser. All inn, Fjæra-style!
Et av de første punktene på agendaen blir å skaffe meg en sponsor og samarbeidspartner. Jeg velger å være optimistisk innstilt til at det bør være mulig med en webside med 15 000 månedlige besøk. Så om du kjenner til en bedrift som kan ha interesse av trening- og helsefaglig kompetanse og en ambisiøs samarbeidspartner og eksponent, tips dem gjerne!
Ellers har jeg en rekke tanker om hvordan jeg skal reise kjerringa til neste sesong. Disse vil du få i bøtter og spann her på bloggen de neste månedene.
Vi høres!
Leave a Reply