De fleste vil nok assosiere det å skrive masteroppgave med helt andre ord enn moro.
Vel, du får ikke mer moro enn du lager selv.
Derfor er jeg utrolig godt fornøyd med at jeg har skaffet meg et fantastisk utgangspunkt til forskningsoppgaven jeg må fullføre i forbindelse med medisinstudiet.
Temaet for oppgaven blir plutselige dødsfall i triatlon. I den forbindelse har jeg vært så heldig [eller pågående] å fått en fot innenfor i et fantastisk spennende og produktivt forskningsmiljø.
I første omgang skal jeg gjøre en såkalt litteraturstudie. Det innebærer å samle sammen all forskningen som finnes på området, for så å analysere og sammenfatte dette.
Det skal bli spennende å se hva som kommer ut av oppgaven. Hvorvidt ytterligere prosjekter blir hektet på i etterkant vil tiden vise.
Priviligert, ikke heldig
Jeg skulle til å si at jeg føler meg heldig som har funnet et så morsomt utgangspunkt for, det som for mange blir, en heller kjedelig oppgave.
Men, man skaper sin egen flaks.
Uten å tenke litt utenfor boksen, uten arbeidet jeg har gjort med Wattkoden, uten min forrige masteroppgave (som jeg gjorde mye ekstraarbeid for å få publisert) og uten en rekke henvendelser til veilederen jeg ønsket å jobbe med hadde neppe dette prosjektet sett dagens lys.
Paralleller til treningshverdagen
Dette er en underkommunisert livserfaring jeg har opplevd i flere sammenhenger de senere årene.
Hardt arbeid er aldri noen garanti for å komme dit man vil. Men, uten hardt arbeid kommer du sjelden eller aldri i posisjon til å få muligheten til å lykkes.
Det samme gjelder langt på vei i treningsarbeidet. Selv ikke den beste sesongoppkjøringen kan garantere deg seier i sesongens hovedmål. Men, du er likevel nødt til å gjennomføre alt dette arbeidet for å i det hele tatt komme på skuddhold av målsettingen.
Du vil ikke alltid lykkes på første forsøk. Men før eller senere vil hardt arbeid betale seg i form av resultater.
Buckle up, og fortsatt god søndag!
Leave a Reply