markløft

Avisredaksjonenes lemfeldige omgang med dramatiske overskrifter er i ferd med å bli en trussel for folkehelsa.

Med fare for å fremstå som en belærende drittsekk er jeg nødt til å forklare hvorfor.

Dagens kaktus til klikk.no

Sist ut var denne uheldige overskriften fra klikk.no.

Faksimile fra klikk.no 29.09.2016
Faksimile fra klikk.no 29.09.2016

 

I teksten siteres den avbildede PT og fysioterapeuten:

Gjør du en benøvelse feil, kan du i verste fall få prolaps i ryggen. Dette kan gi store smerter og lammelser i benmuskulaturen…

Det desidert verste i denne artikkelen er overskriften. Den noe mer modererte uttalelsen fra treneren bidrar dessverre heller ikke til å gjøre saken bedre.

Hvorfor tar jeg dette så ille opp?

Fordi jeg hver eneste dag på jobb, i fem år, har vært vitne til konsekvensene av slike budskap – den feilaktige oppfatningen av at menneskekroppen er at aspeløv som knekker ved den minste gale bevegelse.

Problem #1 – Skiveprolaps er sjelden farlig

Tankerekken som presenteres i artikkelen er at lammelser kan oppstå som følge av et skiveprolaps om du løfter med feil teknikk.

Denne påstanden er blåst fullstendig ut av alle sannsynlige proposjoner. Før du lar frykten for et liv i rullestol drepe all glede ved styrketrening bør du være klar over følgende fakta:

De aller fleste som får skiveprolaps går det veldig fint med

Skiveprolaps vurderes på generelt grunnlag å ha en god prognose.

Mellom 20 og 40 prosent av befolkningen har skiveprolaps uten å ha smerter i ryggen i det hele tatt (1-3).

De aller fleste tilfeller av akutte ryggsmerter opplever betydelig bedring i løpet av de første seks ukene (4-5). Det ville være unaturlig om det i denne gruppen ikke fantes mange tilfeller med helt ukompliserte skiveprolaps.

Som altså blir raskt bra helt av seg selv.

De færreste skiveprolaps gir symptomer i bena

Det er langt fra alle skiveprolaps som gir symptomer i bena. Og når dette skjer er det langt vanligere med smerter, prikking og nummenhet enn det er med lammelser [baserer dette både på min egen kliniske erfaring og enkelte studier (6)].

Disse plagene går det som oftest veldig bra med. Studier fra anerkjente New England Journal of Medicine og British Journal of General Practice viser at:

  • 70 prosent av isjas-pasienter (103 stk) opplevde moderat til stor bedring i løpet av de første 12 ukene (7).
  • 84 prosent av isjas-pasienter (283 stk) hadde ingen eller nesten ingen symptomer etter ett år (8).

Konklusjon

Kort sagt er skiveprolaps en mye vanligere tilstand enn hva folk er klar over. Og som oftest er den helt ufarlig og selvreparerende.

Problem #2 – Løfteteknikk mindre avgjørende enn antatt

Det andre problemet er påstanden om at dårlig løfteteknikk kan gi deg skiveprolaps.

Hvis tunge beinøvelser med dårlig løfteteknikk ga økt risiko for skiveprolaps kunne vi forvente å se langt flere skiveprolaps blant dem som trener styrke [da vi antar at en del av disse vil løfte med dårlig teknikk – du trenger ikke besøke mange treningsstudioer før du spotter dem].

Jeg har til gode å se en eneste studie som støtter en slik påstand [om noen har en så vil jeg gjerne lese den!].

Kan det så være at risikoen er reell, men at man bare ikke har forsket på dette enda? Det er selvsagt en mulighet. Men det finnes forskning som torpederer det argumentet.

Hvis det å løfte tunge vekter utgjorde en risiko er det naturlig å anta at annen løfting også er det. Det hyggelig her er at det finnes svært mye forskning som peker i retning av at løfting ikke øker risikoen for ryggsmerter:

Sammenheng mellom løfting og ryggsmerter? “Lite sannsynlig” i denne studien (9).

Sammenheng mellom arbeidsstilling med bøyd korsrygg over tid og ryggsmerter? “Ingen evidens” her (10).

Belter for bedre stabilisering ved løfting på arbeidsplassen? “Ingen forebyggende effekt” i disse to eksperimentene (11-12).

I 2008 publiserte British Medical Journal en oversiktsartikkel om effekten av å øve inn god løfteteknikk på ryggsmerter. Studien konkluderte (13):

There is no evidence to support use of advice or training in working techniques for preventing back pain or consequent disability. The findings challenge current widespread practice of advising workers on correct lifting technique.

– British Medical Journal, 2008

Når det kommer til løfting generelt er det altså lite som tilsier at hverken mengden løfting eller løfteteknikk har særlig innvirkning på graden av ryggsmerter.

Hvis dårlig teknikk ga større risiko for prolaps burde man jo sett følgende sammenheng: mer løfting -> mer ryggsmerter; bedre teknikk -> mindre ryggsmerter. Det ser vi altså ikke.

Problem #3 – Holdninger til egen kropp avgjørende for god rygghelse

Konvensjonell tankegang har dessverre skapt en allmenn oppfattelse av at kroppen er sart blomst som knekker ved den minste påkjenning.

Sannheten er heller at kroppen er en værdhard furugran som tåler ufattelig med juling når du bare bruker den normalt og regelmessig.

Kroppen er både værhard og tilpasningsdyktig
Kroppen er både værhard og tilpasningsdyktig

 

Merk deg at jeg ikke skriver “bruker kroppen riktig”. Fasiten på hva som er “riktig” bruk er det mange som hevder å ha. Men stadig mer og mer kunnskap peker i retning av at det ikke finnes noen “riktig” eller “gal” måte å bevege kroppen på.

Det viktigste er at du beveger den!

Derfor får en oppfatning av egen kroppslig skjørhet store negative konsekvenser. Frykten for å gjøre noe galt reduserer aktivitetsnivået. Forventningene om fremtidig smerte blir en selvoppfyllende profeti [nocebo på fagspråket].

Evidence suggests that fear avoidance beliefs are prognostic for poor outcome in subacute LBP, and thus early treatment, including interventions to reduce fear avoidance beliefs, may avoid delayed recovery and chronicity.

– Spine Journal, 2014

At slike negative tanker om egen kropp og frykt for å bevege seg feil er ugunstig for både nåværende og fremtidig smerte er bunnsolid dokumentert (14-18).

…a small number of psychological factors are strongly predictive of outcome in primary care low back pain patients.

– Pain, 2010

Problem #4 – Styrketrening er trygt og bra for helsa

Jeg har tidligere skrevet at styrketrening er en trygg treningsform.

Det kan være verdt å repetere følgende klokkeklare uttalelse fra et samlet ekspertpanel i Journal of Strength and Conditioning Research (19):

In the vast majority of published reports, no overt clinical injuries have been reported during resistance training.

– Journal of Strength and Conditioning Research, 2009

…og dersom du fortsatt ikke tror at styrketrening, med og uten litt lett bøy i korsryggen, er gunstig – sjekk denne fra NRK.

Ikke tro på alt du leser

Å skremme folk med “lammelser” ved å trene “feil” er så fjernt fra den reelle virkeligheten at det ikke kan beskrives som annet enn skremselspropaganda. Skremsel for å lokke deg inn i avisens annonseselgingsfabrikk.

I verste fall bidrar denne praksisen til dårligere folkehelse.

Det er ikke dermed sagt at det ikke kan være smart med innøving av kontrollert løfteteknikk. Derimot kan man spørre seg om om ikke den vanligste årsaken til skader og smerter heller ligger i dårlige vurdering omkring belastning og progresjon.

Dagens poeng forblir uansett det samme – styrktrening er en helt trygg treningsform. Og den store brorparten av skiveprolaps [uten styrketrening eller ei] går det helt fint med.

Dette er nok et eksempel på at du alltid må lese avisenes sensasjonsoverskrifter og ekspertintervjuer med et trailerlass sjøsalt.

 

Lurer du på hvordan budskapet til ryggpasienter bør formidles? Denne treneren har skjønt det

Les også: Gir stabiliseringsstyrke egentlig bedre prestasjonsevne for idrettsutøvere?

Referanser:

  1. Boden SD et al. Abnormal magnetic-resonance scans of the lumbar spine in asymptomatic subjects. A prospective investigation. Journal of Bone and Joint Surgery American Volume 1990, 72(3):403-8
  2. Weishaupt D et al. MR imaging of the lumbar spine: prevalence of intervertebral disc extrusion and sequestration, nerve root compression, end plate abnomralities, and osteoarthritis of the facet joints in asymptomatic volunteers. Radiology 1998, 209(3):661-6
  3. Kjaer P et al. Magnetic resonance imaging and low back pain in adults: a diagnostic imaging study of 40-year-old men and women. Spine 2005, 30(10):1173-1180
  4. Lærum E et al. Nasjonale kliniske retningslinjer. Korsryggsmerter – med og uten nerverotaffeksjon. Oslo: FORMI, Formidlingsenheten for muskel- og skjelettlidelser/Sosial- og helsedirektoratet, 2007.
  5. Menezes Costa L da C et al. The prognosis of acute and persistent low-back pain: a meta-analysis. Canadian Medical Association Journal 2012, 184(11):1229-1230.
  6. Grøvle L et al. The prognosis of self-reported parasthesia and weakness in disc-related sciatica. European Spine Journal 2013 Jun 17 (Epub ahead of print)
  7. Vroomen PCAJ et al. Predicting the outcome of sciatica at short-term follow-up. British Journal of General Practice 2002;52:119-123.
  8. el Barzouhi A et al. Magnetic resonance imaging in follow-up assessment of sciatica. The New England Journal of Medicine 2013, 368;11.
  9. Wai EK, Roffey DM, Bishop P, Kwon BK, Dagenais S. Causal assessment of occupational lifting and low back pain: results of a systematic review. Spine Journal, 2010;10(6):554–66.
  10. Ribeiro DC, Aldabe D, Abbott JH, Sole G, Milosavljevic S. Dose-response relationship between work-related cumulative postural exposure and low back pain: a systematic review. Annals of Occupational Hygiene, 2012; 56(6):684–96.
  11. Kurustien N, Mekhora K, Jalayondeja W, Nanthavanij S. Trunk Muscle Performance and Work-Related Musculoskeletal Disorders among Manual Lifting with Back Belt Wearing Workers. Journal of the Medical Association of Thailand, 2015;98 Suppl 5:S74–80.
  12. Steffens D, Maher CG, Pereira LS, et al. Prevention of Low Back Pain: A Systematic Review and Meta-analysis. Journal of the American Medical Association, 2016; Jan:1–10.
  13. Martimo KP, Verbeek J, Karppinen J, et al. Effect of training and lifting equipment for preventing back pain in lifting and handling: systematic review. British Medical Journal. 2008.
  14. Wertli MM, Rasmussen-Barr E, Weiser S et al. The role of fear avoidance beliefs as a prognostic factor for outcoe in patients with nonspecific low back pain: a systematic review. Spine Journal, 2014; 14(5): 816-836
  15. Foster NE, Thomas E, Bishop A et al. Distinctiveness of psychological obstacles to recovery in low back pain patients in primary care. Pain, 2010; 148(3):398-406
  16. Lin IB, O’Sullivan PB, Coffin JA et al. Disabling chronic low back pain as an iatrogenic disorder: a qualitative study in Aboriginal Australians. BMJ Open, 2013; 3:e002654
  17. Vlaeyen JWS and Linton SJ. Fear-avoidance and its consequences in chronic musculoskeletal pain: a state of the art. Pain, 2000; 85: 317-332
  18. Young Casey C, Greenberg MA, Nicassio PM et al. Transition from acute to chronic pain and disability: a model including cognitive, affective, and trauma factors. Pain, 2008; 134: 69-79
  19. Faigenbaum AD et al. Youth resistance training: updated position statement paper from the national strength and conditioning association. Journal of Strength and Conditioning Research, 2009;23(5 Suppl):S60-79

Leave a comment

Your email address will not be published.