Dette skulle være en tekst om hvordan høsten kunne brukes til å styrke utgangspunktet foran neste sesong. Den skulle vært publisert for fire uker siden.
Ting ville det annerledes.
Planen for høsten var å trene ofte og lystbetont. Få flest mulig “gratis” treningstimer i bena og bruke diverse rekordforsøk på Strava som motivasjon.
Det var inntil hverdagen traff meg.
En lekse lært
Mellom en sjeldent proppfull skoletimeplan, pasienter i klinikk, undervisning for studenter og snekring av Wattkoden 2.0 var det knapt nok tid til å legge hodet på puta.
Nettopp søvn er en vesentlig faktor for immunforsvaret. Jeg fikk igjen en snarvisitt av sykdom, og var ute en knapp uke. Jeg kom meg derimot raskere til hektene enn foran Jotunheimen Rundt i vår.
Dette bringer meg til min kanskje største lærepenge i min første sesong på to hjul;
Lytt til kroppen din!
Det hjelper lite med verdens beste treningsprogram dersom omstendighetene ikke tillater at dette gjennomføres. Da kommer du sannsynligvis bedre ut av det ved å avvike fra programmet og gjøre nødvendige justeringer i planene.
Kanskje vil du si “Doh! Det er da ganske innlysende.” Men det er av og til slik med trening. De mest innlysende fellene er de man går i oftest.
Slitenhet kommer ikke nødvendigvis til uttrykk som tunge eller stive ben. Er du over tid stresset, oppjaget eller søvnløs kan det være et tegn på at totalbelastningen din er større enn du har planlagt.
Ikke være redd for å avstå fra en hardøkt når det trengs, kutte ned tiden på en langtur eller avbryte en økt som ikke kjennes bra ut.
Trening er balsam
På samme tid kan trening også fungere som en stressventil. I de mest hektiske periodene hvor treningsprogrammet mitt ikke levnes en fnugg av sjanse for gjennomføring er det, paradoksalt nok, trening som fungerer som avkobling.
Men da ikke nødvendigvis den treningen jeg hadde planlagt. Da trener jeg nemlig ikke for oksygenopptaket eller terskelwattens skyld.
Da trener jeg for å få luftet hodet. For å gi hjernen en pause fra hjertesviktpasienter og journaler i akuttmottak. Fra et tre-hodet CSS-troll langt inne i kodejungelen på den nye Wattkoden. For å unngå å kverne videre på de 100 tingene jeg burde ha gjort. I går.
I dag fikk jeg en deilig 2-timer tur-retur Maridalen. Den første på 5 uker. Livet er ikke bare resultater og prestasjoner. Det er også lyden av rullende hjul mot asfalten.
God helg, folkens!