Hvordan kan det ha seg slik at en rytter med overlegent maksimalt oksygenopptak likevel kan havne midt på resultatlistene?

I en tidligere artikkel har jeg forklart hvordan den praktiske verdien av VO2 maks avhenger av utnyttelsesgrad.

I dag tar vi for oss ytterligere en brikke som bidrar til din prestasjonsevne på sykkel.

Arbeidsøkonomi.

Arbeidsøkonomi er liter på mila

Arbeidsøkonomi uttrykkes gjerne som mengden oksygen som kreves for å forflytte deg en gitt distanse.

I forbindelse med arbeid hvor energien utelukkende blir frigjort ved hjelp av de aerobe prosessene er oksygenforbruket per meter et mål på utøverens arbeidsøkonomi.

– Svedenhag, Endurance Conditioning 2000

Merk at denne definisjonen forutsetter at all energien til musklene kommer fra aerob forbrenning. Dette er som kjent sjelden/aldri tilfellet. Men, siden majoriteten av energien kommer fra aerob forbrenning kan vi for enkelhets skyld bruke denne definisjonen.

I tidligere artikler om VO2 maks og anaerob terskel har vi snakket mye om energiforsyningen til musklene. Arbeidsøkonomi handler hva som kommer ut på den andre siden – sagt mer presist, hvor effektivt du klarer å omdanne denne energien til fremdrift.

En rytter med god arbeidsøkonomi vil måle lavere oksygenopptak (VO2) på en gitt fart enn en tilsvarende rytter med dårligere arbeidsøkonomi. Rytteren med god arbeidsøkonomi vil derfor til enhver tid ha mer krefter igjen på lager enn sin konkurrent.

Eksempel: Hvis jeg og en proffrytter med samme kroppsvekt hadde syklet på akkurat samme fart ville mitt oksygenforbruk vært betydelig større enn hans. Dette fordi jeg høyst sannsynlig “kaster bort” mer energi på ikke-hensiktsmessige bevegelser enn proffrytteren. Etter tiår med sykkelspesifikk trening vil han evne å overføre mer av den samme energien direkte ned i pedalene.

Enkelt forklart kan vi si at arbeidsøkonomi er sykkelrytterens svar på hvor mange liter bensin du bruker på mila. Jo bedre arbeidsøkonomi, jo mer krefter vil du ha i reserve underveis i konkurranse.

I praksis blir din arbeidsøkonomi påvirket av både kropp og utstyr. En lang rekke faktorer spiller inn, deriblant sammensetning av muskelfibertyper, tråkkteknikk, aerodynamikk og rullemotstand.

Heldigvis kan flere av disse faktorene gjøres noe med.

Arbeidsøkonomi er bevegelsesspesifikk

Det er forholdsvis godt etablert at bedring av arbeidsøkonomi først og fremst oppnås gjennom trening i idretten du ønsker å bli god i.

Arbeidsøkonomien bedres bare som følge av trening i den idretten du trener for. (2)

– Tjelta & Tønnesen, Utholdenhetstrening 2014

Tjelta og Tønnesen argumenterer for at farten (eller intensiteten) du trener på sannsynligvis er av mindre betydning (3).

Det betyr at trening på lav intensitet også bedrer arbeidsøkonomien på høyere hastigheter, og motsatt.

– Tjelta & Tønnesen, Utholdenhetstrening 2014

Det viser seg også at arbeidsøkonomi er sterkt relatert til antall treningstimer (4-5).

Hvordan kan du påvirke arbeidsøkonomien din?

Basert på diskusjonen ovenfor er bør det første svaret bør være åpenbart.

Skal du bedre arbeidsøkonomien på sykkelen må du rett og slett sykle mye.

Videre er det et aktuelt spørsmål hvorvidt det er noe særlig mer konkret du kan gjøre for å påvirke arbeidsøknomien din.

I det som etter mitt skjønn er “bibelen” av sykkelforskning, Cycling Science av Cheung og Zabala, skriver forfatterne:

…pedalling technique in cycling is a far less important determinant of performance than swimming or running technique. In particular, physical fitness and aerodynamics are by far the best predictors of cycling performance. Thus, from a physiological and biomechanics point of view, physical fitness, muscular strength, and an aerodynamic position on the bike are the features that athletes should focus on before trying to tweak their pedaling technique (6).

– Korff, Arkesteijn & Barratt, Cycling Science 2017

Tråkkteknikk-aspektet ved arbeidsøkonomi er sånn sett neppe et spesielt viktig punkt å fokusere på i treningsarbeidet for den gjengse amatør. Derimot seiler luftmotstand opp som den kanskje viktigste faktoren å gjøre noe med for å redusere energiforbruket underveis i ritt.

Arbeidsøkonomi en siste brikke i vår konseptuelle forståelse av hvilke faktorer som utgjør god prestasjonsevne. I neste artikkel skal vi oppsummere punktene vi har tatt for oss til et helhetlig bilde av hva som kreves for å oppnå god prestasjonsevne på sykkel.

Ta-med-hjem-beskjed

I denne artikkelen har du lært hvordan arbeidsøkonomi sier noe om energiforbruket på en gitt fart.

I praksis betyr god arbeidsøkonomi at du kan holde en høyere fart/watt på den samme intensiteten.

Arbeidsøkonomien er veldig spesifikk for bevegelsesmønster, og påvirkes sannsynligvis i størst grad av antall treningstimer i den spesifikke idretten du bedriver.

Dette er den tredje artikkelen i serien om sentrale fysiologiske egenskaper for syklister og hvordan påvirke disse. Se også:

Artikkel 1 om VO2 maks

Artikkel 2 om melkesyre og anaerob terskel

Artikkel 3 om utnyttelsesgrad

Foto: Ola Morken

Referanser:

  1. Svedenhag J. (2000) Endurance Conditioning. In: Shepard R.J. & Åstrand P.O endurance in sport (2nd edt).
  2. Tjelta LI et al. Utholdenhetstrening. Forskning og beste praksis. 1. utg, Cappelen Damm Akademiske, 2014
  3. Svedenhag J. (2001) Running economy. I: Running & Science, c2001, 85-107. Institut for Idræt og Ernæring, Københavns Universitet, København
  4. Scrimgeour, AG et al. The influence of weekly training distance on fractional utilization of maximum aerobic capacity in marathon and ultra marathon runners. European Journal of Applied Physiology and Occupational Physiology, 1986;55:202-209
  5. Jones AM & Carter H. The effect of endurance training on parameters of aerobic fitness. Sports Medicine, 2000; 29(6):373-386
  6. Cheung SS & Zabala M. Cycling Science. Human Kinetics, 2017

 

Leave a comment

Your email address will not be published.